Bak enhver studie er det vanligvis et grundig litteratursøk. Men hvor skal man begynne? Det å skrive noen få relevante nøkkelord i Google Scholar eller Web of Science kan nemlig resultere i flere tusen treff.
Nedenfor er noen tips om hvordan man kan finne relevant litteratur. Husk også at bibliotekarene ved universitetsbiblioteket til UiB kan bistå studenter og ansatte med hjelp til litteratursøk. Les mer om å bestille et møte med en bibliotekar her.
Planlegg søket ditt
Du kan spare mye tid ved å planlegge søket ditt. Skriv ned relevante nøkkelord og deres synonymer, og bruk disse når du søker. Hvis du i tillegg også prøver å ha en oversikt over hvilke søkeord du har brukt, og i hvilke kombinasjoner, gjør du det lettere for deg selv å holde tritt med søkende dine, og du unngår forhåpentligvis å gå glipp av verdifulle kilder.
For en mer detaljert beskrivelse av søketeknikker og hvordan man kan finne vitenskapelig litteratur, se Søk & Skriv.
Hold orden på referansene dine
Siden det finnes så mye lesemateriale der ute, kan man fort miste oversikten dersom man ikke har et godt system for referansene sine. Du kan selvfølgelig holde styr på dem ved hjelp av egne notater og tabeller, men mange foretrekker å benytte tilgjengelige referansehåndteringsprogrammer. For mer informasjon, se Hvordan Sitere.
Hvordan du leser en tekst vil naturligvis avhenge av hva som er målet med lesningen. Noen ganger ønsker du å lese for å få en generell oversikt over et tema mens andre ganger er du kanskje mer interessert i spesifikke detaljer.
Hva bør man lese når?
Hvis du jobber med et tema som er helt nytt for deg, der målet ditt er å få et generelt overblikk, kan det være lurt å benytte kapitler fra tekstbøker, oppslagsverk eller litteraturstudier. Hvis målet ditt er å forstå mer detaljerte konsepter eller få de siste oppdateringene om et emne, kan det være lurere å benytte nylig publiserte forskningsartikler.
Lesestrategier
Hvordan du leser er opp til deg, men det kan være at du vil ha fordel av å benytte ulike lesestrategier. Noen eksempler på slike strategier er:
- • Stopp lesingen når du har fullført et avsnitt og still deg selv spørsmål om teksten.
- • Se for deg settingen og meningen til teksten.
- • Forsøk å aktivt relatere teksten til ditt eget arbeid.
- • Gjør deg opp meninger om det du leser, mens du leser.
- • Hvis du er alene: prøv å lese høyt. Dette aktiverer flere deler av hjernen din.
Aktiv lesning: notater og tekstmarkering
Det å skrive notater og markere tekst er verdifullt når man holder på å lære seg nytt materiale. Det hjelper hjernen din med å prosessere informasjon og kan gjøre det lettere for deg å finne tilbake til spesifikke deler av materialet senere. Det er også en god idé å notere ned kildereferansen til det du leser.
Tips om hvordan man kan bruke markeringstusj
Det kan være nyttig å markere tekst («highlighte»). Du kan markere viktige og relevante poenger slik at de skiller seg ut. Men pass på at du ikke ender opp med å markere hele teksten – da blir poenget borte.
- • En måte du kan unngå å markere all tekst på er ved å ikke bruke markeringstusj første gangen du leser teksten.
- • Ved å markere nøkkelkonsepter fra hver del i en artikkel kan du raskt få en oversikt over den samme artikkelen i fremtiden ved å se på hva du markerte sist
- • Hvis du har forskjellige farger på markørene dine kan du lage deg et fargekodesystem hvor hver farge betyr forskjellige ting (f.eks. «viktig», «eksempel», «terminologi», «les mer» osv.).
For mer informasjon om lesestrategier, se Søk & Skriv.