Sjanger


Det er mange forskjellige måter å kommunisere vitenskap og kunnskap. Her er noen generelle beskrivelser og tips for forskjellige sjangere innen vitenskapelig kommunikasjon. Husk at dette kun er generelle instruksjoner, så du må alltid lese oppgavebeskrivelsen din nøye i tilfelle den avviker fra disse instruksjonene.

Rapporter brukes ofte til å beskrive et labeksperiment (labrapport) eller et feltarbeid (feltrapport). Uansett hva slags rapport du skal skrive, så er målet å formidle arbeidet du har gjort og hva du fant.
 
Rapporter bruker IMRoD-formatet som utgangspunkt. Dette betyr at en rapport vil inneholde minst en introduksjon, beskrivelse av metoder, presentasjon av resultater og en diskusjon. Hvor detaljert hvert IMRoD-segment skal være varierer fra oppgave til oppgave. For mer informasjon om IMRoD-formatet se her:
https://bioskriv.w.uib.no/struktur-imrod/
 
I en rapport...

  • ... er material og metoder og resultatdelen vanligvis en stor del av rapporten.
  • ... kan abstraktet være fraværende – men ikke alltid.
  • ... kan introduksjonen være kort – men ikke alltid.
  • ... kan diskusjonen være kort eller redusert til kun en konklusjon – men ikke alltid.

 
Disse forskjellene mellom ulike rapporter gjør det vanskelig å lage en standard som gjelder for alle. Det er derfor veldig viktig å lese oppgaveteksten nøye og sørge for at du har forstått alt som forventes av din rapport..
 

I et vitenskapelig essay analyserer du en vitenskapelig problemstilling eller et spørsmål ved å bruke tidligere studier, og til en viss grad dine egne idéer og meninger. Et vitenskapelig essay avviker fra IMRoD-strukturen ved at det hverken har en egen metode- eller resultatdel. Essayet har et introduksjonsavsnitt, en hoveddel/diskusjon, og et konkluderende avsnitt. Det er også viktig å ha engod tittel.
 

Introduksjon

I introduksjonen informerer du leseren om hva det vitenskapelige essayet ditt skal handle om. Her er det fordelaktig å formulere et spesifikt spørsmål du ønsker å besvare. Introduksjonen går vanligvis kun over ett avsnitt (med mindre du skal skrive et lengre essay), og det består av tre ting:

  1. 1. Generelle påstander: Setninger som introduserer bakgrunnsinformasjon som er relevant for essayet. I et kort essay vil det vanligvis kun være en eller to av disse, mens i et lengre essay kan de utgjøre hele avsnitt. De bør bli mer spesifikke utover i teksten, til du kommer til tesen.
  1. 2. Tese: Hva essayet handler om/spørsmålet du vil besvare.
  1. 3. Skissering av hovedidéene du ønsker å diskutere. Denne skisseringen (eller disposisjonen) kan inkluderes i selve tesen, og trenger ikke være en separat setning.

 

Hoveddel

Hoveddelen i det vitenskapelig essay består av flere avsnitt hvor du diskuterer temaet eller ideene du introduserte i introduksjonsavsnittet. Her er målet å prøve å finne et svar på problemstillingen ved å benytte vitenskapelig litteratur og videre diskutere argumenter, sammenhenger og kontekst, metoder, data, hva som er ukjent, ulike funn osv. Hoveddelens størrelse kommer an på oppgaven din. For å sikre god flyt i essayet: pass på at avsnittene er organisert i logisk rekkefølge og at overgangene mellom dem er naturlige og lette å følge. De skal, på en naturlig måte, lede leseren mot det konkluderende avsnittet.
 

Konkluderende avsnitt

Dette avsnittet svarer på introduksjonsavsnittet. Det inneholder et sammendrag av hovedpoengene i essayet ditt og endelige kommentarer. I dette sammendraget kan du også si noe om hva dine funn kan bety for samfunnet eller fremtidig forskning.
 

Et blogginnlegg er en gøy måte å formidle arbeidet ditt til et bredere publikum. Teksten er ofte kort, lett å lese og forståelig for alle. Man kan også inkludere bilder eller figurer. Det er ingen strenge regler for hvordan et blogginnlegg relatert til vitenskap skal skrives, men her er noen generelle tips:

  • • Hvem er publikummet ditt? Hvordan og hva du skriver vil ofte avhenge av hvem som skal lese bloggen din.
  • • Ikke glem å introdusere deg selv.Det er naturlig å inkludere noe informasjon om deg selv i den første bloggposten slik at leserne vet litt om hvem du er.
  • • Pass på ordbruken. En blogg skal være lett å lese. Unngå bruk av veldig kompliserte ord og uttrykk.
  • • Vær personlig. I et blogginnlegg kan du inkludere egne meninger, personlige opplevelser og refleksjoner. Har du vært på en ekskursjon med artig feltarbeid, nydelig natur, men skikkelig bergensk drittvær? Skriv om det!
  • • Inkluder bilder, tegninger, osv. Dersom du har tatt bilder fra labarbeidet ditt eller har tegninger relatert til blogginnlegget – ta det med.
  • • Begrens kildebruken. Hvis du refererer til andres arbeid, bør du selvsagt inkludere referanser. Men når det er sagt: i et blogginnlegg er det fordelaktig å begrense bruken av referanser for bedre leseligheten. Et alternativ er å bruke fotnoter, som er lettere å gjemme i teksten uten å forstyrre flyten.

Dersom du ønsker å se noen eksempler på forskjellige bloggposter fra studenter på BIO, sjekk ut denne nettsiden: https://biopraksis.w.uib.no/.

Hva er en poster?

En vitenskapelig poster er en plakat gir andre et overblikk over forskningsplanene eller funnene dine. Man kan tenke seg at en poster er noe midt imellom en vitenskapelig skrevet tekst og en muntlig presentasjon: postere har tekst hvor du kan forklare bakgrunnsinformasjon, problemstilling, metodologi, og hovedkonklusjoner - men en god poster formidler budskapet ditt med så få ord som mulig. Det er derfor viktig å bruke klare visuelle elementer, som grafer og diagrammer. Et bilde sier mer enn tusen ord.

Postersesjon/posterpresentasjon

Postere blir vanligvis presentert under såkalte «postersesjoner» hvor mange forskere viser frem sin poster samtidig. Som tilskuer under en postersesjon vil du vanligvis se over posterne, og være på utkikk etter nye kunnskap og de siste oppdateringene innen ditt fagfelt. Det er mye informasjon og begrenset med tid, så man har svært lite tid til å bedømme om en bestemt poster er interessant nok for at du skal stoppe opp og se på den i mer detalj. Som presentatørvil du dermed ønske å formidle hovedbudskapene dine så effektivt som mulig. For å oppnå dette er det viktig at posteren din:

  • • Har en klar og forståelig tittel.
  • • Er estetisk tiltalende.
  • • Bruker figurer og grafer for å fremheve hovedresultater.
  • • Inneholder det absolutte minimum av tekst som trengs for å formidle budskapet ditt, i en stor nok skriftstørrelse slik at det lett kan leses på avstand.

Hva er en labrapport?

Når du tar et emne eller kurs som inkluderer laboratoriearbeid må du ofte levere en eller flere labrapporter. Målet med en labrapport er å kommunisere labarbeidet du har gjort, hvorfor du gjorde det og hva du fant.

HUSK! Les oppgaveteksten din nøye. Det kan hende oppgaven avviker fra formatet vi presenterer her. Pass på at du forstår hva som blir etterspurt og hvis det er noe du ikke forstår: spør.

 

Struktur

Labrapporter følger generell IMRoD-struktur (Introduksjon, Material og metoder, Resultater og Diskusjon), men inneholder ikke nødvendigvis alle delene. Vanligvis vil en labrapport ligne det vi skisserer i teksten under, men husk at dette kan variere.

Introduksjon: Forklar hvorfor du skal utføre eksperimentet. Hva handler det om, hva vet vi allerede og hvorfor er vi interessert i å lære mer (altså eksperimentet ditt)? Det er også her du formulerer problemstillingen din, forskningsspørsmålene og hypotesene dine.

Material og metoder: Beskriv hva du gjorde for å nå frem til resultatene dine. Du kan referere til instruksjonsmanualen eller labprotokoller for detaljer om de ulike stegene. Pass på at du alltid inkluderer eventuelle avvik, endringer eller uvanlige situasjoner som skjedde under eksperimentet. Hvert steg i prosessen kan påvirke resultatene dine, og utførelsen må derfor kommuniseres tydelig - selv om (spesielt om!) noe gikk galt.

Resultater: Dette er ofte hovedfokuset i en labrapport. Presenter tabeller og grafer, utfallet fra eksperimenter, skjematiske tegninger o.l. Om du beskriver resultater med ord, pass på at du kun gir en objektiv beskrivelse av hva du fant. Spekulasjoner om hva resultatene betyr, eller hvorfor du (ikke) fikk de resultatene du forventet, skal spares til diskusjonen.

NB! Husk å alltid ha med figur- og tabelltekst for alle figurer og tabeller. Den generelle regelen er at en tabell/figur sammen med tilhørende tabelltekst/figurtekst skal inneholde nok informasjon til at de kan stå alene uten resten av rapporten. Les oppgaveteksten din nøye for å se hva som kreves av figur- og tabelltekstene dine.

Diskusjon: Her tolker du resultatene dine: fant du det du forventet? Hvis ikke, kan du tenke deg hvorfor? Hva betyr resultatene dine i det større biologiske bildet? Avslutt diskusjonen med en konklusjon om hovedfunnene dine.

Hva er en lab journal?

Vi bruker ofte labjournaler når vi ønsker å gi instrukser og oppgaver i et labkurs. I en labjournal svarer du på spesifikke spørsmål, beskriver resultatet fra eksperimenter eller tegner organismer direkte inn i journalen. Dette betyr at en labjournal skiller seg fra en labrapport ved at den fokuserer spesifikt på resultatdelen av rapporten.

Bakgrunnsinformasjonen og målene med studien blir vanligvis presentert i en kort beskrivelse eller gjennom spørsmål som du må besvare.