Tro det eller ei – men det å skrive vitenskapelig er som å fortelle en historie (men selvsagt forteller vi ikke fiksjonelle historier). Dersom vi ikke fortalte en historie, kunne man bare publisert materiale og metoder og resultater og sagt at det var det.
Når vi skriver, legger vi til en introduksjon for å presentere problemstilling og en diskusjon for å tolke funn. Rapportene og artiklene våre bør forme en sammenhengende historie som inkluderer karakterer (f.eks. organismer, konsepter, molekyler eller økosystem), et plott (hvorfor gjennomfører vi denne studien, og hvordan planlegger vi å finne svar på problemstillingen?) og en løsning (funn og tolkninger av disse funnene). Ved å fortelle en historie heller enn å kun presentere data, engasjerer vi leseren og kan vise til hovedbudskapet og hva slags implikasjoner funnene kan ha.
For å finne den beste måten å fortelle historien din, må du strukturere innholdet ditt på en logisk måte og kun ta med det som er relevant for å fortelle historien. NB! Når det er sagt: du skal ikke ekskludere data eller resultater kun fordi de ikke støtter hypotesen din. Dette er uetisk!
Teknikker For Idémyldring og -Organisering
Det er flere teknikker som kan hjelpe deg å finne ideer og struktur i skrivingen din. Her har vi listet noen fra boken «The Scientist’s guide to Writing» av Stephen B. Heard. Du kan bruke alle i den rekkefølgen vi har listet dem eller bare noen av dem – finn den metoden som passer best for deg.
Når du lager en stikkordsliste, slipper du å bekymre deg for upolerte idéer, dårlige overganger og struktur generelt. Alt du trenger å gjøre er å lage en usortert liste over hva du vil ha med i teksten din. Det trenger ikke være noen hierarkisk struktur eller orden over listen, og du kan notere spørsmålstegn bak tanker du er usikker på. Skriv ned det du kommer på – å se dine egne idéer på papiret kan hjelpe deg med å komme på nye.
I et konseptkart kan du koble sammen tanker og idéer. Dette er en god måte å gi struktur til en stikkordsliste. Du kan skrive ned nøkkelord og setninger, og koble dem sammen ved å trekke linjer mellom dem (med tekst om du vil, for å forklare sammenhengene). Det er lurt å begynne med hovedidéen og så legge til flere tanker som du kobler sammen underveis.
Disposisjon
En generell disposisjon er en strukturert stikkordsliste eller et lineært konseptkart. Her lister du ideene dine i den logiske rekkefølgen du vil de skal være i, i teksten din.
En undertittelsdisposisjon er ganske lik den generelle disposisjonen ved at den også organiserer innholdet ditt i den rekkefølgen du ønsker å presentere det i. Men i stedet for å organisere innholdet i punkter skal du heller skrive ned titlene og undertitlene som du planlegger å benytte.
En temasetningsdisposjon vil hjelpe deg med å strukturere avsnittene dine. List alle temasetningene som du ønsker å benytte og sett dem i den rekkefølgen du ønsker dem. Dette kan hjelpe deg med å finne tekststrukturen din.
Mange synes det er vanskelig å skrive den første setningen – akkurat som om den må være perfekt fra og med første bokstav. Dette er ikke sant. Her er noen tips for å hjelpe deg til å få de første ordene på papiret:
- Senk standarden din. I stedet for å vente til du har den perfekte setningen kan det være bedre å heller skrive det som faller deg inn der og da. På denne måten får du noen ord på papiret som kan hjelpe deg å fortsette.
- Skriv ned de essensielle poengene punktvis og gjør dem om til setninger senere. Dette kan hjelpe deg med å ikke ønske perfekte setninger med en gang, og det gir deg også muligheten til å restrukturere teksten din litt lettere.
- Ikke bekymre deg for mye om det første utkastet. Du kommer mest sannsynlig til å omskrive teksten din mange ganger før du er ferdig uansett (og det er en bra ting!).
Mange forfattere vil på et eller annet tidspunkt få en skrivesperre. En skrivesperre er når man ikke vet hvor man skal begynne eller fortsette skrivingen, og all skriving virker umulig. Det er dessverre ingen mirakelkur mot skrivesperrer. Den beste måten å bli kvitt dem på er ved å tvinge seg selv til å skrive likevel. Noen måter å fortsette å skrive er:
- Igjen: senk skrivestandarden din. Perfeksjonisme kan lett ta livet av kreativitet. La perfeksjonismen være til du trenger den.
- Del arbeidet opp i mindre steg. Jo større oppgaven er desto mer overveldende kan den virke. Prøv å dele arbeidet opp i mindre steg. Fokuser f.eks. på en og en setning istedenfor hele avsnitt.
- Skriv flere versjoner av teksten du har problemer med. Ved å ikke begrense deg til bare én måte å skrive noe på, kan det hende du klarer å komme deg ut av skrivesperren.
- Gå tilbake til forrige avsnitt. Noen ganger ligger problemet i teksten du skrev før skriveblokken oppstod. Sjekk om det er noe du kan endre i det forrige avsnittet som kan gjøre det lettere å fortsette med neste.
- Skriv fritt. Prøv å skrive fritt i et bestemt tidsintervall (5-10 minutter) uten å verken tenke nøye på eller dobbeltsjekke hva du skriver. Skriv uten å bry deg om hva som ender opp på papiret. Etterpå kan du gå tilbake og se om du produserte noen verdifulle setninger verdt å ta med videre.
- Les andre velskrevne tekster. Man kan få inspirasjon til å skrive ved å lese andres verk. Men pass på at du ikke ender opp med å plagiere noen!
- Finn en skrivegruppe eller noen å skrive sammen med. Du er definitivt ikke alene om å få skrivesperre av og til. Kanskje det kan hjelpe å sitte sammen med noen andre som har de samme problemene, og heller tvinge seg gjennom det sammen?
Du kan også prøve å sette deg et annet sted for å skrive, ta en pause eller kanskje diskutere ideene eller utfordringene dine med andre studenter og kollegaer. Når det er sagt: pass på at pausene og diskusjonene ikke faller over i prokrastinering. Du må skrive for å overkomme en skrivesperre.
Something that will improve your scientific writing is knowing when to use passive and active voice in your text. Although personal preferences are debatable on this topic, we encourage the general rule to use the active voice as much as possible, but that passive voice should be used when you have reason to do so.
Active voice emphasizes the subject doing an action: the actor (subject) comes before the verb, and the recipient of the action (object) comes after.
The passive voice emphasizes the object receiving the action: the object comes before the verb, and the subject (if mentioned at all) comes after.
| Active voice | Passive voice |
| A large number of invertebrates and vertebrates inhabit the ocean. | The ocean is inhabited by a large number of invertebrates and vertebrates. |
| Scientists classify sharks as elasmobranchs. | Sharks are classified as elasmobranchs. |
| We measured the fish’ total length (cm). | Fish total length (cm) was measured. |
The active voice will usually make your sentences shorter and easier to read. It also tends to make your sentences more engaging, vivid and honest. However, there are times when the passive voice is preferable (see below). Some will also argue that it can be nice to vary the voice a bit to make your language less monotonous.
If you are going to publish your work: keep in mind that some journals might prefer more use of passive or more use of active voice. Read articles from the journals where you want to publish to see what they prefer.
When to use the passive voice
- 1. When the subject is unimportant, unknown or obvious
Passive voice example: Subsamples are often preferred when the total size of the sampled data is too large for efficient data collection.
In this example, the subject is left out. Technically, the subject here would be the research community as a whole, preferring to take subsamples. However we do not need to mention that specifically, because that is obvious and/or unimportant in this case.
- 2. When the object or action itself is more important than the agent
Passive voice example: Fish total length was measured to the nearest cm.
Passive voice is commonly used in the materials and methods. Here, the one doing the action (the researcher(s)) is not important, but the action itself and the recipient of the action is.
- 3. When the object is the topic of the sentence
Passive voice example: Ocean surface temperatures are monitored all over the world and have been found to have risen over the past decades.
Who monitors these temperatures (researchers) are not the topic of the sentence, the temperatures are.
- 4. When the subject is too complex
Active voice example: Atlantic cod, redfish, killer whales, harp seals and several other piscivore predators among various taxa predate on herring.
Passive voice example: Herring is predated on by Atlantic cod, redfish, killer whales, harp seals and several other piscivore predators among various taxa.
Here, the subject is a long list of species/taxa and the verb is far out in the sentence. This makes it difficult to follow. The sentence becomes clearer and easier to understand by using the passive voice.
Based on: Heard (2016).
You may have noticed that scientific articles use different tenses (times) in different sections. Which tense should you use in which part? Often, that depends on context and partly on taste, but there are some general rules of thumb. For example, it makes sense that most of the Materials and Methods section is written in past tense, because it simply describes the work you carried out (in the past) to come to your results. In other sections, like the Discussion, the answer is less clear cut.
Here, we will go through the main components of IMRaD and review the most commonly used tenses in them. For sake of clarity, let’s start with a quick review of time tenses. There are not three (past, present, future), but in fact 12 tenses, each with their own implication (Table 1).
| Table 1. The twelve time tenses in English (mouse over the text for passive voice) | ||||
| simple ~ | ~ progressive | ~ perfect | ~ perfect progressive | |
| Past | I wrote | I was writing | I had written | I had been writing |
| Present | I write | I am writing | I have written | I have been writing |
| Future | I will write | I will be writing | I will have written | I will have been writing |
| Implication | Duration is not important | Indicates ongoing process through time | Indicates a completed action | Combining the passage of time and completion of an action. |
The Introduction uses a mix of tenses, each tense having their own role. The past perfect is often used to refer to research over time, whilst the present tense is used for current understanding.
Examples:
1) The effects of microplastics in aquatic food webs have been studied increasingly over the last years.
2) The global climate is changing.
One can even use the future tense, for example when identifying a knowledge gap (often, this knowledge gap is conveniently filled by the current study):
3) A better understanding of the effects of medical waste in fresh water on fish behavior will allow the development of better management guidelines.
In this section, you describe the steps that you took to carry out your study and come to the results. Because all this work has been done by the time you write up the report (or at least when the reader gets to read it!), it is logical that most of this section is written in the past tense, mostly using simple past.
Examples:
1) We collected soils from each control and meadow plot between 18 - 25 June 2018.
2) Roots and underground stems were cut into small pieces and added back to their respective soil sample. (NB! Note that this example was in passive voice).
In some cases it makes sense to use other past tenses. This can be just for variation or, for example, to highlight that one step was fully completed, before starting the next:
3) We analyzed the leaf samples for nutrient content after they had dried for 72 hours at 30°C.
Just like the Materials & Methods section, most of the Results section is usually written in past tense. You are here strictly referring to your own results, concisely describing what you found.
Examples (from Gya, 2017):
1) Both temperature and precipitation and their interactions affected the trait distribution of communities in alpine grasslands.
2) Specific leaf area showed a large range of trait values, ranging from 21 to 787 cm2/g, with a mean of 225 cm2/g (Figure 4).
In the Discussion you will typically use a mix of different tenses. Again, referring to your own data is done in past tense, whilst interpretation of these data is an ongoing process and thus in the present tense. You also use present tense in cases where you describe generally accepted knowledge, or when your results can be generalized into a more general understanding.
Examples (adapted from Egelkraut et al, 2018):
1) In contrast to expectations, mineral P was lower in both types of meadow compared to their corresponding controls.
Past tense: Referring to findings in this paper.
2) This result was surprising, as phosphorus is usually concentrated around human settlements (Linderholm 2007, Valls Fox and others 2015).
Present tense: we agree that this phenomenon is a generality.
3) Reindeer grazing might not enhance soil P cycling as reindeer have a higher phosphorus demand than most other herbivores since both sexes have large antlers rich in phosphorus (Moen and others 1999; Andersen and others 2004).
Present tense: again, this is referred to as established scientific knowledge.
Avsnittsstruktur
Gode avsnitt hjelper deg å kommunisere historien din til leseren ved å separere ulike ideer. Ideelt sett bør all informasjonen i et enkelt avsnitt omhandle det samme temaet.
Et avsnitt er bygget opp av tre hoveddeler: en temasetning, støttesetninger og en/flere konkluderende setning(er). Temasetningen introduserer temaet for avsnittet og er vanligvis den første eller andre setningen. Videre skal støttesetningene utdype ideen som temasetningen introduserte. De konkluderende setningene kommer til slutt og gir avsnittet en konklusjon basert på støttesetningene.
Transitions within a paragraph
The information in a paragraph revolves around the same topic introduced in the topic sentence, which already improves readability. However, good transitions between sentences are important to add flow to your text and lead the reader in the right direction. Compare these two examples:
Example 1
Paragraphs lacking transitions between sentences can be difficult to read. Paragraphs that have good transitions are often easier to read. Although the information might be the same, including well-picked transitions makes the text easier to process. It is important to make sure that your sentences are well connected to each other.
Example 2
Paragraphs lacking transitions between sentences can be difficult to read. In comparison, paragraphs that have good transitions are often easier to read. Although the information might be the same, including well-picked transitions makes the text easier to process. Therefore, it is important to make sure that your sentences are well connected to each other.
By using transition words and phrases in Example 2 it is easier to understand how the sentences relate to each other and it becomes easier to follow the author’s line of thought.
Overganger mellom avsnitt
Selv om hvert avsnitt bør omhandle sitt eget tema og hovedidé, er det viktig at avsnittene er knyttet til hverandre for å opprettholde god flyt i teksten din. Overganger knytter påstander og ideer sammen, og er viktige for å hjelpe leseren med å forstå hva du mener.
Noen måter å knytte sammen avsnitt er:
- • Ved å linke ideer. Prøv å organisere avsnittene dine på en måte som gjør at ideene i et avsnitt bygger videre på dem fra det foregående avsnittet.
- • Ved å bruke overgangsord og -uttrykk. Noen ganger kan du bruke overgangsord eller -uttrykk mellom avsnitt (f.eks «for det første», «for det andre», «i liket med», «i kontrast til»), men pass på at disse ikke resulterer i at leseren mister oversikten over hva avsnittet handler om.
En måte du kan korrekturlese avsnittene dine på er ved å lese den siste setningen til et av dem og se hvordan den henger sammen med den første setningen i det neste avsnittet.
Vær forsiktig med bruk av synonymer
I vitenskapelige tekster er tekstens klarhet noe av det aller viktigste. Du bør derfor være forsiktig med bruken av synonymer – de kan nemlig skape unødvendig forvirring. Prøv å bruke lik terminologi gjennom teksten din.
Bruk presist språk
Når du beskriver tall og mengder, pass på at du er presis i språket ditt. Unngå å benytte uttrykk som f.eks. «en storm mengde» eller «betydelig mindre» - disse uttrykkene kan bety veldig forskjellige ting avhengig av hva du snakker om.
Bruk av forkortelser
Det er en forskjell på forkortelser som er mer eller mindre universelt akseptert og de som er spesifikke for din studie. Vanlige forkortelser er f.eks enheter (meter = m, liter = l), måneder (januar = Jan, februar = feb) og noen vanlige uttrykk som («og så videre» = osv., «for eksempel» = f.eks.).
Mer studiespesifikke forkortelser kan eksempelvis være forkortelser for utstyr eller behandlingsmetoder. Pass på at du skriver ordet fullt ut den første gangen du bruker det (med forkortelsen i parentes) og at du fra og med da benytter den forkortede versjonen i resten av teksten. Hvis du skal publisere arbeidet ditt, er det greit å vite at noen tidsskrifter har et maksimumsantall forkortelser du kan ha. Les tidsskriftets veiledning nøye.