Når du baserer formuleringene dine på andres arbeid, er det viktig at du krediterer forfatteren(e) ved å inkludere en kildehenvisning til det originale arbeidet deres.
Ved korrekt referering:
- • følger du akademiske retningslinjer
- • anerkjenner du andres arbeid
- • viser du at du har gjort et skikkelig litteratursøk
- • hjelper du leseren med å finne de originale kildene
Plagiat
Dersom du ikke refererer på en tilfredsstillende måte, kan du bli anklaget for plagiat. Å plagiere vil si at du fremlegger andres arbeid, tanker eller resultater som ditt/dine. Plagiering er uakseptabelt og kan føre til strykkarakter eller utvisning.
Alt i teksten din som er baserer seg på informasjon fra en annen kilde, skal i prinsippet inkludere en kildehenvisning til den spesifikke kilden. En kilde kan være en bok, rapport, vitenskapelig artikkel, dokumentar eller noe annet. NB! Husk å være kritisk til kildene dine. Ikke alt publisert materiale er godt materiale.
Hva regnes som allmenn kunnskap?
Du trenger vanligvis ikke å ha med kildehenvisning for informasjon man regner som allmenn kunnskap (f.eks. frysepunktet til vann). Men når det er sagt, dersom du er usikker på om du skal inkludere en kildehenvisning eller ikke: gjør det likevel. Det er bedre å være på den sikre siden.
HUSK! Enhver konklusjon som kommer fra en original studie, skal ha kildehenvisning.
Alle kildene du bruker nevnes minst to ganger i teksten din: en gang i en kildehenvisning, etter setningen som kilden støtter, og en gang i referanselisten din.
Kildehenvisningen i teksten inneholder vanligvis kun forfatternavn og publikasjonsår (noen ganger også sidetall), mens i referanselisten inneholder hver enkelt referanse alle nødvendige detaljer for å finne tilbake til den originale kilden: navn på forfattere, publikasjonsår, tittel på arbeidet, navnet på tidsskriftet (dersom materialet kommer fra et tidsskrift) osv.
Eksakt hvordan siteringer og referanselisten vil se ut, kommer an på referansestilen du benytter. De vanligste referansestilene innen naturvitenskap er Harvard (navn-år-stil) og Vancouver (numerisk stil). Innenfor disse to stilene kan journaler ha egne, spesifikke varianter. Uansett hvilken stil du går for, bruk stilen konsekvent gjennom teksten din.
Direkte Sitering vs. Indirekte Sitering
Både indirekte siteringer og direkte siteringer krever en kildehenvisning i hovedteksten og full referanse i referanselisten.
Indirekte sitering betyr at du gir en oppsummering av noen andres arbeid eller konklusjoner med dine egne ord. This is the type of citation you will use the most throughout your text. NB! Det å kun endre rekkefølgen på noen av ordene i den originale setningen er IKKE å bruke egne ord.
Direkte sitering betyr at du siterer noen andres arbeid ordrett. Dette brukes sjeldent. Direkte sitater er mest relevant dersom det er viktig å benytte det eksakt samme språket som den originale kilden (f.eks. dersom du må gjengi en definisjon korrekt). Det er viktig at det er tydelig hva som er en del av sitatet og hva som ikke er. Dette kan du enkelt markere ved å benytte anførselstegn og/eller ved å bruke innrykk eller et nytt avsnitt som kun består av sitatet (vanlig dersom sitatet er langt). Dersom sitatet er fra en skriftlig kilde, bør kildehenvisningen inneholde et sidetall for å vise hvor sitatet ble hentet fra.
Se Søk & Skriv for mer informasjon.
Referansestil
Referansestiler som følger et forfatter-år-format for kildehenvisninger i teksten kalles vanligvis Harvard-stiler. Eksemplene beskrevet her er alle basert på Harvard-stilen benyttet i tidsskriftet «Ecology». Alle referansene er fiktive.
I hovedteksten (kildehenvisninger)
Kildehenvisninger i hovedteksten inneholder etternavnet til forfatteren(e) samt publikasjonsåret (og noen ganger sidetall). Kildehenvisningen står vanligvis i parentes bak setningen den støtter:
“Terrestriske økosystemer er begrenset av nitrogentilgjengelighet (Johnson, 2019).”
Dersom det er relevant å spesifisere hvilken studie som støtter påstanden din, kan du vurdere å presentere påstanden på følgende måte:
“Studien utført av Johnson (2019) viste at de fleste terrestrielle økosystemer er begrenset av nitrogentilgjengelighet.”
Merk at forfatteren nå ble en del av setningen og ble derfor flyttet utenfor parentesen.
Her er noen eksempler på hvordan kildehenvisninger i teksten skrives avhengig av hvor mange forfattere kilden har:
| Antall forfattere | Kildehenvisning i tekst | Eksempel med parantes |
| Kilde med en forfatter | [1. forfatter] [År] | … begrenset av nitrogentilgjengelighet (Johnson 2019). |
| Kilde med to forfattere | [1. forfatter] og [2. forfatter] [År] | … begrenset av nitrogentilgjengelighet (Johnson og Turner 2018). |
| Kilde med mer enn to forfattere | [1. forfatter] m.fl. [År] | … begrenset av nitrogentilgjengelighet (Johnson m.fl. 2017). |
NB! Husk at andre tidsskrift kanskje lister mer enn to forfatternavn før de går over til «m.fl.».
Dersom du har flere kilder som støtter den samme påstanden, kan du liste dem etter hverandre (her separert med et komma). List kildene etter publikasjonsår, den eldste studien først:
“… begrenset av nitrogentilgjengelighet (Johnson m.fl. 2017, Johnson og Turner 2018, Johnson 2019).”
I referanselisten
Når du bruker Harvard-stilen, skal referanselisten være i alfabetisk rekkefølge etter etternavnet til førsteforfatteren.
Referanselisteeksemplet nedenfor er i samme stil som den som benyttes i tidsskriftet «Ecology». De fire første referansene er fiktive artikler og den femte er en fiktiv bok. Merk deg at de inneholder ulik informasjon. Hvis du vil lære mer om hvordan du refererer til ulike kilder i Harvard-stil, kan du besøke Søk & Skriv eller kikke over NTNU’s Harvard-eksempler.
Husk at detaljer som f.eks. hvordan du skal skrive forfatternavn, når du skal benytte komma og punktum og når skriften skal være i kursiv eller fet, kan variere mellom ulike tidsskrift.
Eksempel på referanseliste
- Allen, R. M., og V. Peterson. 2018. Phosphorus in freshwater. Journal of Fake Articles 1:20–34.
- Johnson, K. S., V. M. Turner, og R. M. Allen. 2017. Phosphorus and nitrogen in marine and terrestrial ecosystems. Journal of Reference Examples 35:342-350.
- Johnson, K. S., og V. M. Turner. 2018. Nitrogen availability limits terrestrial ecosystems. Example Reviews 3:345-363.
- Johnson, K. S. 2019. Terrestrial ecosystems – a review. Journal of Hypothetical Examples 45:34-47.
- Turner, V. M., og V. Peterson. 2001. Nutrients and ecosystems. Reference List Press, Bergen, Norge.
Forslag til hvordan du kan strukturere referansene dine dersom …
... flere kilder har den samme førsteforfatteren, men forskjellige medforfattere: I referanselisten kan du liste referansene alfabetisk etter andreforfatters etternavn.
... flere kilder har den/de samme forfatteren(e), men er publisert forskjellige år: I referanselisten kan du liste disse referansene etter publikasjonsår: den eldste studien først.
... flere kilder har den/de samme forfatteren(e) og er publisert det samme året: I kildehenvisningen i teksten kan du markere kildene med a, b … slik: (Johnson, 2019a, Johnson 2019b), for å skille dem. Referansen du markerer som a vil vanligvis være den som ville kommet først dersom du listet kildene alfabetisk ut ifra tittel. I referanselisten må du huske å ta med de samme markeringene (a, b, …) og følge den samme rekkefølgen.
I en numerisk referansestil som Vancouver, gir du alle kildene et nummer ut ifra når de refereres til i teksten din. I referanselisten lister du referansene i den samme numeriske rekkefølgen.
Eksemplene beskrevet her er basert på Patrias K. (2007) Citing medicine: the NLM style guide for authors, editors, and publishers. 2nd ed. Wendling DL., technical editor. Bethesda (MD): National Library of Medicine (US). Tilgjengelig fra: http://www.nlm.nih.gov/citingmedicine. Alle eksemplene er fiktive.
I hovedteksten (kildehenvisninger)
Referansene dine nummereres uti fra når de blir referert til i teksten. Den første referansen blir nummer 1, den andre nummer 2 osv. Dersom referanse 1 også støtter flere påstander senere i teksten, skal du fortsatt referere til den som referanse 1. Man skriver nummeret til referansen i parentes bak påstanden den støtter:
“Terrestrielle økosystemer begrenses av nitrogentilgjengelighet (1).”
Dersom flere kilder støtter den samme påstanden, for eksempel kilde 1, 2 og 3, kan du skrive:
“… begrenses av nitrogentilgjengelighet (1-3).”
Eller hvis kilde 1, 2, 3 og 5 støtter påstanden, kan du skrive:
“… begrenses av nitrogentilgjengelighet (1-3, 5).”
I referanselisten
Når du bruker Vancouver-stilen skal referansene listes i numerisk rekkefølge ut ifra når de ble referert til i teksten (husk å inkluder nummeret på begynnelsen av hver referanse).
Referanselisteeksemplet nedenfor er i samme stil som den som er beskrevet i “Citing medicine: the NLM style guide for authors, editors, and publishers”. Den første referansen er en fiktiv bok og de fire neste er fiktive artikler. Merk deg at de inneholder ulik informasjon. Hvis du vil lære mer om hvordan du refererer til ulike kilder i Vancouver-stil, kan du sjekke ut NLMs stilguide.
Husk at detaljer som f.eks. hvordan du skal skrive forfatternavn, når du skal benytte komma og punktum og når skriften skal være i kursiv eller fet, kan variere mellom ulike tidsskrift.
Eksempel på referanseliste
- 1. Turner VM, Peterson V. Nutrients and ecosystems. Bergen: Reference List Press. 2001. 502 s.
- 2. Johnson KS. Terrestrial ecosystems – a review. J Hyp Ex. 2019;45(5):34-47.
- 3. Johnson KS, Turner VM, Allen RM. Phosphorus and nitrogen in marine and terrestrial ecosystems. J Ref Ex. 2017;35(1):342-350.
- 4. Allen RM, Peterson V. Phosphorus in freshwater. J Fak Art. 2018;1(3):20–34.
- 5. Johnson KS, Turner VM. Nitrogen availability limits terrestrial ecosystems. Ex Rev. 2018;3(2):345-363.
Når du skriver en vitenskapelig tekst, kan det fort bli mange referanser å holde styr på. En måte du lett kan samle, bruke og navigere gjennom referansene dine på, er ved å benytte et referansehåndteringsprogram.
Referansehåndteringsprogrammer
Som student eller ansatt ved UiB, har du tilgang til EndNote. Dette er et referansehåndteringsprogram som benyttes av mange. Andre gode alternativer er Mendeley og Zotero, som begge er gratis for alle. Disse programmene lar deg lage dine egne, søkbare biblioteker med kilder som du har lest eller ønsker å lese. De kan også hjelpe deg med å siteringer og med lage referanselister i ulike referansestiler.
Hjelp til referansehåndtering
Universitetsbiblioteket hos UiB tilbyr kurs til de som er interessert i å lære hvordan man bruker EndNote. De kan også gi råd og veiledning om Mendeley og Zotero. Som student eller ansatt ved UiB kan du faktisk bestille et møte med en bibliotekar hvor du kan få hjelp til blant annet informasjonssøk og referansehåndtering! Besøk universitetsbibliotekets nettsider for mer informasjon.